Den første langturen for en nyfrelst MC-mann, Bærum-Bergen.

Jeg har kjørt MC i underkant av 1 år, med kun 700 mil på rumpen – derfor har jeg gledet meg noe voldsomt til å kjøre langtur. Som utvandret bergenser til Østlandet (for en mannsalder siden), har jeg jo kjørt de forskjellige fjellovergangene mange ganger med bil. Men nå er perspektivet et helt annet – nå handler det om opplevelse, god tid, givende (og ofte spennende, til og med litt for spennende med ekstreme hårnålssvinger for en selverklært rookie…) veier. Her skal det planlegges og jeg har allerede boden full av bagasjealternativer, i tillegg til dobbelt sett av kjøredress, hansker, sko, hjelm m.m – all in, vet du. 

Valgets kval – hvilken type bag skal jeg ha på sykkelen? Det praktiske vs det estetiske? Juryen har ikke heeelt bestemt seg enda. Stor vindskjerm eller mindre som ser bedre ut? Kompromiss, er nok stikkordet her for meg. Siden jeg kjører en Classic og kjøpte sykkel med hjertet (har ennå ikke angret på det), blir det oppakning som vist på bildet; to sidevesker og en tversoverbag – vil jeg merke noe på sykkelens kvaliteter? Nope – works like a charm, takk og lov.

Hvordan vil føret bli, kuldegrader på fjellet? Telehiv, grus i svingene, sittekomforten på sykkel på langstrekkene, sittestilling, min egen opplevelse av sykkelen – vil vi komme overens også på langtur– hodet koker med ting jeg er opptatt av når jeg setter meg på sykkelen – men først og størst av alt er gleden. Forventningene er også veldig høye – jeg sluker det meste av artikler på mc-sider, Instagram, Youtube og FaceBook – det har vært mange bilder av sykler og kjempehøye brøytekanter denne våren, kule bilder – jeg og vil!

På denne turen hadde jeg ikke musikk eller radio på i hjelmen – jeg ville ikke bli distrahert. Det angret jeg ikke på i det hele tatt – det blir rett og slett ikke kjedelig og monotont å kjøre sykkel på norske veier, bortsett fra potensielt motorveiene. Det hender jeg har musikk på, men det er faktisk ikke så viktig for meg – stillhet er også en nydelig sang, om du hører etter …

Jeg har fulgt godt med på Yr.no og vegvesen.no for å sjekke veiforholdene – med den kaldfronten vi fikk inn over landet før/under/etter 17.mai-helgen, var jeg jammen ikke sikker på om Haukeli eller Hardangervidden ville være kjørbar for meg og min Triumph Bonneville T120. 

Her er ruten jeg valgte Bærum – Bergen. PS! Jeg har tatt på meg gore-tex dressen inkl vinterforing, her skal det ikke fryses. 

Dag 1 i slutten av mai, 284 km : Bærum – Kongsberg – Bolkesjø – Gransherad – Seljord – Haukeliseter Fjellstue:

Som sagt er jeg en ganske ny MC-entusiast, som kjørte noen mellomlange turer i fjor, mest Sørlandet i pent vær og sol, med mange, lange gode pauser underveis. Denne gangen skal jeg fra A til B, men samtidig pakke på med gode opplevelser, kjøre trygt og ha det gøy. Okay, jeg har virkelig skjønt at motorvei ikke er mitt favorittsted, men med en gang jeg svingte inn fra Rv 40, like etter Kongsberg, og inn på Rv 37 Bolkesjø/Gransherad – hellane, nå er det gøy å være på tur! Jeg tar meg i å synge, nynne og le inni hjelmen min – nokken andre som gjør det også?

Dag 2 i slutten av mai, 248 km, : Haukeliseter Fjellstue – Odda – Kvanndal/Hardanger (ferge) – Os – Bergen:

Fergen, vil det bli en utfordring å få til med sykkel? Jeg legger ut spørsmål på FB/Motorsykkelsiden og for unisont mange konstruktive og hjelpsomme tips – takk til FB-folket. Ergo går Utne-Kvanndal, en fergetur på frekke 20 minutter, helt strålende, godt backet opp av en blid ferjebilletør, «Det går heilt fint, berre køyr heilt fram, foran trailerne – eg skal sleppe deg av først». For en kjernekar.

Å kjøre Hardanger i blomstringen trenger kanskje ikke så store forklaringen? Vakkert!

Følelsen av å komme så nærme naturen, som jeg har hørt flere MC-karer og damer snakke om – det er virkelig sant. Det er jo bare helt nydelig, lukt, syn perspektiv – virkelig en helt annen opplevelse. Og hodet er jo «skrudd på» hele veien – det må vi jo når vi kjører sykkel. Jeg husker fremdeles de råd og og tips jeg fikk fra kjørelærer Tore: «Vær årvåken, og mentalt til stede hele tiden når du sitter på sykkelen».

Regnvær – det er farlig det?

Nydelig kjørevær nesten hele veien til Bergen løfter selvfølgelig opplevelsen. Jeg har kun opplevd 3 regnbyger hittil i min MC-karriere, og jeg har kjørt mange dager. Ulempen er at jeg ennå ikke føler meg helt trygg på å kjøre i regnvær; hva vil det gjøre med veigrepet, må jeg adressere svingene på en annen måte? Kroppen blir litt mer anspent med regn, men jeg jobber med læringskurven – noe ankomst Bergen nesten er en garantist for. Denne gangen også … I det jeg nærmer meg Norheimsund, ganske nøyaktig midt mellom Øystese og Norheimsund, begynner det å regne. Da har jeg ca 1,5 time igjen med kjøring – det er vel sikkert ikke lov å klage. Først og fremst, det gikk fint og jeg fikk bekreftet at Gore-Tex’en holder regnet ute (har testet regndress, men da blir man jo våtere av kondens og svette enn av regnet…) Sykkelen oppfører seg som en gentleman, den også, på det våte føret. Fortsetter å smile når jeg svinger av retning Os/Rolvsvåg, cirka midtveis mellom Tysse og Trengereid – anbefales som rute i stedet for standardveien inn til Bergen – nydelig langs Samnangerfjorden. 

Noe som har overrasket meg når jeg snakker med andre MC’ere, er hvor lite snakk det er om potensielle farer, som  f.eks dårlig belyste tunneler – de er det jo en god del av i landet vår. Er dette noe som folk Vest, Midt eller Nord diskuterer seg imellom? Jeg har hjelm med integrert solvisir og det hjelper jo med lysjustering – likevel trenger jeg mer tid på å kjøre tuneller, kjenner jeg, for å bli tryggere…. Am I the only one?

Det ble noen fantastiske småturer på småveier i og rundt Bergen i pinsen. Å finne veier jeg aldri hadde kjørt før, var bare nydelig og kos. Kan nevne Fanafjellet, med noen fine svinger opp og ned på begge sider, og videre til Våge langs kysten. 

Osterøy (Norges største innenlandsøy), på smale svingete veier i fjellsiden – kjør over broen, ta til høyre mot Bruvik, kryss over fra øst til vest på tvers av øyen, retning Fotlandsvåg – helt nydelig tur, anbefales. Vi møtte forresten en gjeng fra HD Bergen, ca 12 sykler ute på kosetur (Sjekk videoen: HD gruppe på tur). Vi slo av en prat – fine folke, både damer og herrer.

Det må jo sies at som naturopplevelse, kan nesten alle veier i Norge anbefales – det er jo bare så vakkert å inhalere all den vakre utsikten når vi er på tur.

Setet både mitt og sykkelen sitt, presterte overraskende bra på langturene, både til og fra Bergen. Noe av det skyldes nok at jeg har investert i ikke bare ett, men to comfortseter til sykkelen min – standardsetet har «caferacer»-kvalitet, mao tresmak før det har gått en time. Jada, kjenner at bankkortet lever farlig med denne nye lidenskapen min, puh ….., men angrer ikke. En god kamerat løp rett til forhandleren sin for å finne et bedre sete til sin sykkel etter å ha prøvekjørt min en tur, ‘nuff said.

Oppsummert – digger min nye lidenskap, langturer er fantastisk, ikke stress på tid. Gøy å gjøre research før turen.  Og når opplevelsen overgår forventningene, kan man be om mer?

Neste tur? Planlegger stor omvei til Nordvestlandet inkludert Trollstigen og morsomme veier «der borte». Må lære meg krappe svinger….

God tur, kjørt trygt, med et smil og ha en god sommer.