Snøscooter – Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt, Frp, med godt forslag i Stortinget i dag. Vil sikre fullt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark

Det konkrete forslaget fra Frp lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark, som sikrer fullt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark.»

Nabolandene Sverige og Finland er gode eksempler
– Finland og særlig Sverige har tilrettelagt for motorferdsel i utmark på en bedre måte, og mener Norge og nabolandene har mange likhetstrekk, både når det gjelder dyreliv og klima, samt behov for god næringsutvikling i distriktene. Her ser vi gjennom de analyser som er gjort i Sverige og Finland at motorferdsel i utmark har veldig positive ringvirkninger, sier Bengt Rune Strifeldt som representerer Finnmark og sitter i Næringskomiteen på Stortinget. (Se mer om næringsutvikling og snøscooter i denne saken.)

Du kan lese dokument 8 forslaget med begrunnelse nederst under artikkelen. Det blir overlevert på Stortinget i dag klokken 12.

Stor interesse og stort engasjement
Nordkalottfolket fikk nylig gjennomslag i fylkestinget i Troms og Finnmark for et forslag om en revisjon av motorferdselsloven. De mener loven er til hinder for tradisjonell utmarksbruk. (Les om muligheter og utviklingen i Narvik på denne linken.)

– Det er bra at mange engasjerer seg. Vi er enige om at motorferdselsloven må revideres og liberaliseres, og ser enda litt bredere på dette enn Nordkalottfolket, sier Bengt Rune Strifeldt. Stortingsgruppen til Frp har fått innspill fra lokallagene i Nordland, Troms og Finnmark, samt en del innspill fra organisasjoner og foreninger.

– Vi vil sikre fullt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark, sier Bengt Rune Strifeldt.

Snørike vintre
Strifeldt forklarer, at da motorferdselsloven sist gang ble revidert, var det kun lov å opprette rekreasjonsløyper i Nord-Troms og Finnmark. Loven sier også at det er forbudt med motorferdsel i Nord-Troms og Finnmark fra 5. mai til 30. juni.

Dette er en sak som opptar svært mange med interesse for snøscooter i Norge.
– Derfor fikk vi ikke lov til å tråkke skiløyper etter 5. mai i fjor, til tross for store mengder snø. Andre steder i landet kunne man fortsatt gå i preparerte løyper. Forbudet gjelder bare i Nord-Troms og Finnmark, sier Bengt Rune Strifeldt.

I forslaget skriver Frp, at intensjonen var at denne perioden er særdeles kritisk for rein og for dyrelivet ellers, og at det er viktig at tamrein, fugl og vilt får ro i den mest sårbare tida på året.

– Enkelte år er det fortsatt full vinter i store deler av mai, og som kjent følger dyrelivet været og ikke kalenderen, understreker Bengt Rune Strifeldt.

Ser til nabolandene Sverige og Finland
Strifeldt mener Finland og særlig Sverige har tilrettelagt for motorferdsel i utmark på en bedre måte, og mener Norge og nabolandene har mange likhetstrekk, både når det gjelder dyreliv og klima. (Se også denne saken om næringsutvikling om muligheter med å koble løyper mot Sverige fra Ofoten).

– De har de samme utfordringer med natur og dyreliv, men klarer å ivareta dette på en god måte. Norge ligger langt tilbake for våre naboland og vi mener Norge bør strekke seg etter en harmonisering av regelverket med våre naboland, og da spesielt Sverige, forteller Bengt Rune Strifeldt.

I forslaget skriver han at dette vil gi økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæring, legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling.

Verdsetting og kartlegging av friluftsområder
Alle kommuner er pålagt å gjennomføre en verdsetting og kartlegging av friluftsområder. Strifeldt mener kartlegginga gir kommunene et godt grunnlag for å forvalte motorferdsel i utmark på en bedre måte.

– Det vil bli populært og gi legitimitet hos lokalbefolkningen, mener Strifeldt.

Strifeldt forteller også at krav om opplæring på beltemotorsykkel og mener førerne i dag har god innsikt i hvordan de skal ivareta egen og andres sikkerhet, også med tanke på natur, miljø og dyreliv.

Hele forslaget følger nedenfor:

Til Stortinget

Bakgrunn

Fri ferdsel i utmark er en gammel lovfestet rett i Norge, men en slik ferdselsrett gjelder imidlertid ikke for motorferdsel. I Norge er kjøring med snøscooter regulert av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, som trådte i kraft i 1978. Før denne loven ble innført var det fri ferdsel i utmark. Lov om motorferdsel i utmark gjelder ikke i innmark, privat vei, havis og på Svalbard.

Motorisert ferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt etter nasjonale regler. Dagens regelverk er uten lokal forankring, stivbent og virker i praksis mot sin hensikt. Nasjonale regler kan ikke regulere hvordan utmarkskjøring skal reguleres lokalt på en effektiv måte tilpasset den enkelte kommune.

Kommunene kan på en god måte overta forvaltningsansvaret for dette regelverket, og nasjonale regler skal kun ivareta de mest grunnleggende hensyn i spesielle naturvernesoner ol.

Forslagstillerne mener det er et stort behov for å modernisere og liberalisere motorferdsels-loven og tilhørende forskrifter.

Snøscooter er et viktig framkomstmiddel for rekreasjon og nyttekjøring spesielt i de nordlige delene av landet, distriktene og på Svalbard, og brukes også av frivillighet og redningsorganisasjoner og i store deler av distrikts Norge. Snøscooter er en viktig faktor for svært mange for å bidra til rekreasjon, bolyst og trivsel, i tillegg legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling i grisgrendte områder av vårt land.

Kjøring av snøscooter medfører i liten grad ulemper for dyrelivet forutsatt at førerne tar nødvendig hensyn. Kjøringen skal være hensynsfull og egne bestemmelser om slik ferdsel kan fastsettes i forskrift. Kompetansen og kunnskapen til de som ferdes i naturen er blitt betraktelig høyere de siste 15 år og fra og med 1. januar 2006 ble det innført obligatorisk opplæring for beltemotorsykkel. Hovedmålet er at elevene skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforståelse som er nødvendig for å kjøre på en måte som ivaretar egen og andres sikkerhet. Som gir god samhandling med andre brukere av naturen, tar hensyn til helse og trivsel, tar hensyn til natur og miljø, og som er i samsvar med gjeldende regelverk.

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Metoden bidrar til å oppnå det nasjonale målet om å sikre befolkningen mulighet til å drive et variert friluftsliv både i nærmiljøet og naturen for øvrig.

Denne prosessen skal skje i tråd med Miljødirektoratets håndbok M98-2013 «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder». Dette er et arbeid kommunene er oppfordret til å gjøre senest innen 2018 uavhengig av om kommunen ønsker å etablere snøskooterløyper eller ikke.

Denne kartleggingen har gitt kommunene et godt kunnskapsgrunnlag og gjort kommunene skikket til å forvalte lov om motorferdsel i utmark og gi fullt lokalt selvstyre i motorferdsel i utmark

Tidligere hadde de fleste snøscootere en to-takts bensinmotor med innsprøytning, men i den senere tid har firetaktsmotorer og mer miljøvennlige motorer blitt mer vanlig hos alle fabrikater. Utvikling av nullutslippsmotorer for snøscootere er fortsatt noe begrenset men vil være et godt alternativ i fremtiden, slik at støyfaktoren og utslipp er betydelig redusert og vil reduseres ytterligere i årene fremover. Forslagstillerne mener det vil være viktig å tilrettelegge med tiltak for å stimulere til økt teknologiutvikling også for slike kjøretøy.

Fremkommelighet og skånsomhet mot naturen er snøscooterens sterkeste side, den har derfor normalt ikke behov for vei eller preparerte løyper. Å kjøre snøscooter inngår ikke i allemannsretten, så det er i dag ikke tillatt å kjøre snøscooter på snødekt utmark selv om ferdselen ikke er til sjenanse eller bry for eier av grunnen. I vårt naboland Sverige er det forbudt å passere annen manns grunn dersom det oppstår skade, og det er også forbudt å kjøre på skogs- og jordbruksmark, om det ikke er åpenbart at det kan skje uten fare for skade på skog eller mark. Forslagstillerne mener det vil være hensiktsmessig å implementere tilsvarende regler i norsk lovverk.

Snøscooterturisme er blitt stadig mer utbredt i Sverige og Finland, og har etter hvert blitt en betydelig inntektskilde for næringslivet, og da spesielt for næringslivet ute i distriktene. I Norge har vi dessverre ikke de samme mulighetene for å utvikle en slik form for vinterturisme. Norge er et langstrakt land med store områder som ikke er befolket, og har gode forutsetninger til å utvikle en slik turisme uten at det kommer i konflikt med annen turisme eller friluftsliv. For mange næringssvake områder i distrikts Norge vil en åpning for en slik form for vinterturisme kunne gi positive resultater for både næringsliv og befolkning.

Med lokalt selvstyre for motorisert ferdsel i utmark vil det gi kommunene unike muligheter til å avsette egne områder for frikjøring og tilrettelegge for næringsutvikling på samme måte som det gjøres i våre naboland.

I Rapport 1887 fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) «Løyper for rekreasjonskjøring med snøskuter – Vurdering av effekter» utgitt november 2020 vises det til gjennomført kommuneundersøkelse hvor nær de fleste kommunene svarer at de opplever at det er blitt mindre ulovlig kjøring eller ingen endring. Fra og med 2015 har regjeringen gjennom Statsbudsjettet vektlagt behovet for økt kontroll av motorferdsel i utmark, og erfaringene fra Statens Naturoppsyn er at det er vanskelig å si noe om den ulovlige kjøringen er økende eller synkende tross økt innsats på kontroller. Erfaringen så langt etter endringer i regelverket som åpnet for at kommunene kan etablere løyper for rekreasjonskjøring, er at tilgang til løyper kan bidra til at ulovlig kjøring reduseres og bidra til vekst for turistnæringen og annet lokalt næringsliv. Forslagstillerne mener derfor at å innføre lokalt selvstyre for motorferdsel vil være en god løsning som ivaretar samfunnsmessig helhetssyn med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.

Etter forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag § 9 første ledd er all bruk av motorkjøretøy i utmark forbudt i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til 30. juni. Intensjonen var at denne perioden er særdeles kritisk for rein og for dyrelivet ellers og at det er viktig at tamrein, fugl og vilt får ro i den mest sårbare tida på året. Enkelte år er det fortsatt full vinter i store deler av mai og som kjent følger dyrelivet været og ikke kalenderen. Endringer i regelverket som åpner for at kommunene kan etablere løyper for rekreasjonskjøring ivaretok ikke kommunene i Finnmark og Nord-Troms og det er derfor hensiktsmessig å gi disse kommunene samme mulighet til selv å bestemme når løypende skal stenges etter sesongen. Forslagsstillerne mener det vil være hensiktsmessig å fjerne forbudet for bruk av motorkjøretøy i utmark i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til 30. juni.

Med dagens forbud i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til 30. juni er det gjentatte ganger gitt avslag på dispensasjoner fra Statsforvalteren til preparering av skiløyper med kjøretøy/ tråkkemaskiner i Nord-Troms og Finnmark mens det gis tillatelser i andre deler av landet. Det er viktig å legge til rette for friluftsliv fordi det handler om folkehelse, treningsmuligheter, treningsglede og bolyst for lokalbefolkning. Preparering av skiløyper kan derfor ikke regnes som fornøyelseskjøring, men er derimot et anerkjent nytteformål som gir grunnlag for tillatelse med hjemmel direkte i loven. Forslagstillerne mener preparering av skiløyper som er åpen for allmenn benyttelse med kjøretøy/ tråkkemaskiner må inntas som tillatelser med hjemmel direkte i loven.

Loven må tilrettelegge for fornuftig og bærekraftig høsting av ressurser og ikke la prinsipielle eller ubegrunnede momenter redusere distrikts Norges muligheter til å utnytte naturgitte fordeler når det blir gjort på en forsvarlig og naturbevarende måte. Den beste forvaltningen av naturen skjer gjennom aktiv bruk og høsting av ressursene. Forslagstillerne mener næringsdrivende i tradisjonelle utmarksnæringer slik som jakt, fangst, fiske og bærsanking må inntas som tillatelser med hjemmel direkte i loven.

Det vil være hensiktsmessig å modernisere og liberalisere motorferdsels-loven og tilhørende forskrifter med intensjonen å bidra til økt lokalt selvstyre, økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæring, legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling og harmonisering av regelverket med våre naboland og da spesielt Sverige.

Forslag

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark, som sikrer fullt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark.»