Er Arbeiderpartiet på snøscooterentusiastenes lag?

– Vi vet at det blir fremmet en rekke gode forslag fra både Frp og Sp under behandlingen i Stortinget. Mange av dem er likelydende og vi er derfor veldig spent på om Arbeiderpartiet vil bidra til å lette forholdene litt for snøscooterfolket, sier leder for SKFR, Erik Kirkvold.

Hvor står Arbeiderpartiet?
FRP har en veldig lang liste med forslag som faktisk er beskrivende for hvordan vi ser for oss at fremtidig snøscooterregelverk vil bli. SP har ikke like mange, men like gode forslag som samsvarer med FrP, og vil derfor med støtte fra AP bli en realitet. Hvor lander Arbeiderpartiet, spør Erik Kirkvold som leder Snøscooterklubbenes Fellesråd. Arbeiderpartiet blir helt sentrale i forbindelse med denne runden i Stortinget.
– Høyre vet vi dessverre vil stemme med Venstre som ønsker en annen utvikling en oss i SKFR, sier Erik Kirkvold.

Mange velgere og stor interesse for snøscooter
Snøscooterklubbenes Fellesråd så dagens lys 6. februar 2013. Nå teller foreningen 45 lokale snøscooterklubber fra Agder i Sør, til Troms og Finnmark i nord. Deriblant har de medlemsklubber i 20 av de 34 kommunene som har etablert løyper etter lovendringen i 2015. Snøscooterklubbenes Fellesråd har som formål å være et kontaktnett og en informasjonskanal for snøscooterklubber som driver med turkjøring.

Det er nå det gjelder
– Det som nå er viktig er å håpe på støtte fra Arbeiderpartiet, som ved fjerning av 2,5 km-regelen, sier Erik Kirkvold. Vi trenger Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å få flertall. Det er mange velgere som nå følger med hvem som virkelig støtter opp om snøscootersaken.

Vi utfordrer Arbeiderpartiet på om de kan være med å rydde opp i logiske brister og forskjellsbehandling av kommuner ut ifra hvor i landet de er, sier Erik Kirkvold i SKFR.

NINA har evaluert hvordan det nye regelverket med rekreasjonsløyper har fungert. I en foreløpig oppsummering kan de fortelle at selv om det er konfliktpotensial ved etablering av rekreasjonsløyper har det  fungert godt i kommunene de hadde undersøkt. Ulovlig kjøring har heller ikke økt.  

 – Tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter til SKFR viser at tilrettelegging for snøscooterkjøring og godt organiserte klubber skaper en forebyggende sjøljustis mot ulovlig kjøring, forteller Kirkvold.

• I utgangspunktet ønsker vi en revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven og at loven i større grad samordnes med plan- og bygningsloven slik at kommunene får økt myndighet. 
• Endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan vedta at ubrøytet vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates, må kommunen innhente grunneiernes/veistyrets samtykke. 
• Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur-/fritidsløyper i utmark. Dette er viktig sikkerhetstiltak for å redusere påkjøringsfaren i snøscooterløyper
• Sikre hjemmel for at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten særskilt tillatelse.
• Forenkle prosessene for opprettelse av snøscooterløyper, gjennom at opprettelsen av løypene skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser.
• Sikre hjemmel for at kommunene selv kan sette tidsavgrensning for kjøreløyve til egen hytte.
• Sikre hjemmel for at etablerte isfiskeløyper kan opprettholdes om kommunene ønsker det. Her er det viktig at kommuner sør for Nord-Troms også får regulere kjøring ut av løype på islagt vann for rast og fiske. Det handler om folks sikkerhet at de ikke må campe like ved scooterløypa. Det er like farlig i Telemark og Trøndelag som i Troms og Finnmark. I tillegg har kommuner hatt denne muligheten tidligere, men det ble ikke fanget opp ved lovendringen i 2015.

Gode forslag fra Frp og Sp
– Både Fremskrittspartiet, Frp (se link til sak) og Senterpartiet, Sp (se link til sak) kom innledningsvis med interessante forslag som vil styrke den lokale sjølråderetten når det gjelder regulering av snøscooterkjøring i kommunene. Det ville være å foretrekke at vi fikk en slik endring på plass, slik at beslutninger fullt og helt kan tas der lokalkunnskapen sitter, sier en engasjert Erik Kirkvold. Det er veldig bra at de også har delt opp i underpunkter som nå tar for seg mange viktige saker som egentlig er små justeringer, men som betyr mye for mange.

– Det er det flott å se at mange av punktene nå vil få flertall hvis Arbeiderpartiet tar distriktskommunene på alvor. Høyre ser det dessverre ut til at vi må gi opp på tross av at flere lokale Høyre-topper har oppfordret den Oslo-dominerte ledelsen om å støtte distriktene, forteller Kirkvold.

Mange velgere med interesse for snøscooter
– Det skal bli interessant å se hvem av dem som kommer til å få en kjempeboost inn i valgkampen sammen med FrP og SP, sier den engasjerte Erik Kirkvold fra Tydal i Trøndelag som leder Snøscooterklubbenes Fellesråd. Snøscooterfolket er mange og dermed en stor velgergruppe, og de følger nå spent med på hvem som støtter hva.

Intensjonen med lovendringen i 2015 var å flytte makta ned fra statsforvalternivå og til kommunene. Det ble flottere på papiret enn det har fungert i praksis, men nå er det fullt mulig å endre på mye i den kommende behandlingen.

– Det er små justeringer som ikke trenger gi mer trafikk eller flere løyper, de bare rydder opp i unødig byråkrati og problemer for kommunene, avslutter Erik Kirkvold i Snøscooterklubbenes Fellesråd.