Frp og Sp utfordrer Arbeiderpartiet i snøscootersaken i Stortinget denne uken

Det er Energi- og miljøkomiteen som på tirsdag skal diskutere forslagene som er fremmet av Frp og Sp. Deretter blir det debatt og votering i Stortinget om saken torsdag 20. mai.

Viktig dager for snøscootersaken
SKFR, som representerer 45 lokale snøscooterklubber fra hele landet, og har 80.000 følgere på Facebook, har også snakket med Arbeiderpartiet. Det samme har Frp og Sp bekrefter de overfor Reitwagen.no.

– Vi har fremmet en rekke gode forslag, sier Bengt Rune Strifeldt i Fremskrittspartiet.

– Det blir spennende å se om Arbeiderpartiet også kobler seg på våre gode forslag nå i innspurten, sier Sandra Borch i Senterpartiet til Reitwagen.no.

– Vi håper også at Arbeiderpartiet vil støtte opp om forslagene som er fremmet av Frp og Sp. I alle fall noen av forslagene, sier Erik Kirkvold som er leder av SKFR. Han setter sin lit til at Arbeiderpartiets Espen Barth Eide fra Oslo og Runar Sjåstad fra Finnmark som sitter i Energi- og miljøkomiteen vil støtte opp om forslagene som er fremmet av Frp og Sp i saken.

Hvor står Arbeiderpartiet?
FRP har 32 gode forslag som faktisk er beskrivende for hvordan vi ser for oss at fremtidig snøscooterregelverk vil bli. SP har ikke like mange, men like gode forslag som samsvarer med FrP. Og disse forslagene vil derfor med støtte fra AP bli en realitet.

– Hvor lander Arbeiderpartiet, spurte Erik Kirkvold som leder Snøscooterklubbenes Fellesråd i en artikkel i Reitwagen.no før helgen. Arbeiderpartiet blir helt sentrale i forbindelse med denne runden i Stortinget.
– Høyre vet vi dessverre vil stemme med Venstre som ønsker en annen utvikling enn oss i SKFR, sier Erik Kirkvold.

Mange velgere og stor interesse for snøscooter
Snøscooterklubbenes Fellesråd så dagens lys 6. februar 2013. Nå teller foreningen 45 lokale snøscooterklubber fra Agder i Sør, til Troms og Finnmark i nord. Deriblant har de medlemsklubber i 20 av de 34 kommunene som har etablert løyper etter lovendringen i 2015. Snøscooterklubbenes Fellesråd har som formål å være et kontaktnett og en informasjonskanal for snøscooterklubber som driver med turkjøring.

SKFR er klar i sine råd til Stortinget
 – Tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter til SKFR viser at tilrettelegging for snøscooterkjøring og godt organiserte klubber skaper en forebyggende sjøljustis mot ulovlig kjøring, forteller Kirkvold.

• I utgangspunktet ønsker vi en revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven og at loven i større grad samordnes med plan- og bygningsloven slik at kommunene får økt myndighet. 
• Endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan vedta at ubrøytet vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates, må kommunen innhente grunneiernes/veistyrets samtykke. 
• Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur-/fritidsløyper i utmark. Dette er viktig sikkerhetstiltak for å redusere påkjøringsfaren i snøscooterløyper
• Sikre hjemmel for at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten særskilt tillatelse.
• Forenkle prosessene for opprettelse av snøscooterløyper, gjennom at opprettelsen av løypene skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser.
• Sikre hjemmel for at kommunene selv kan sette tidsavgrensning for kjøreløyve til egen hytte.
• Sikre hjemmel for at etablerte isfiskeløyper kan opprettholdes om kommunene ønsker det. Her er det viktig at kommuner sør for Nord-Troms også får regulere kjøring ut av løype på islagt vann for rast og fiske. Det handler om folks sikkerhet at de ikke må campe like ved scooterløypa. Det er like farlig i Telemark og Trøndelag som i Troms og Finnmark. I tillegg har kommuner hatt denne muligheten tidligere, men det ble ikke fanget opp ved lovendringen i 2015.

Gode forslag fra Frp og Sp
– Både Fremskrittspartiet, Frp (se link til sak) og Senterpartiet, Sp (se link til sak)kom innledningsvis med interessante forslag som vil styrke den lokale sjølråderetten når det gjelder regulering av snøscooterkjøring i kommunene. Det ville være å foretrekke at vi fikk en slik endring på plass, slik at beslutninger fullt og helt kan tas der lokalkunnskapen sitter, sier en engasjert Erik Kirkvold. Det er veldig bra at de også har delt opp i underpunkter som nå tar for seg mange viktige saker som egentlig er små justeringer, men som betyr mye for mange.

Forslagene følger nedenfor. Først Fremskrittspartiets forslag deretter Senterpartiets forslag.

Opplisting av forslag fra FrP Dok. 8:155 S – Lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark

1. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark, som sikrer fullt lokalt selvstyre over motorferdsel i utmark»
2. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark, som bidrar til økt lokalt selvstyre, økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer, legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling samt harmonisering av regelverket med Norges naboland, og da spesielt Sverige.»
3. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 3 slik at motorferdsel i utmark og vassdrag ikke er tillatt, med mindre annet følger av motorferdselloven eller vedtak med hjemmel i loven eller annen lov.»
4. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som gir kommunene adgang til å kunne benytte Plan og bygningsloven (Pbl) der de finner det hensiktsmessig for å forvalte lov om motorferdsel i utmark. Planformålet er allerede definert i Pbl. og vil være samferdselsanlegg og annen infrastruktur.»
5. «Stortinget ber regjeringen konkretisere at det ved etablering av løyper skal kommunene ikke måtte utrede annet enn direkte virkninger av løpene, og ikke generelle vurderinger om tilstanden i kommunene.»
6. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at det er kommunene som får myndighet til å fatte vedtak og gjøre unntak fra regelverket, og at Statsforvalteren blir klageinstans.»
7. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som gir utvidet mulighet for kommunen å gi tillatelse til øvingsområder, næringskjøring, safarier mv.»
8. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som tilrettelegger med tiltak for å stimulere til økt teknologiutvikling for snøscootere»
9. «Stortinget ber regjeringen åpne for at øvingsområder for snøscooter etter plan- og bygningsloven, kan være på 2500 dekar.
10. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag som tilrettelegger for god opplæring for beltemotorsykkel og at scooterløypene kan benyttes til privat øvingskjøring i hele landet.
11. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at både reindrifta og lokalbefolkningens interesser ivaretas på en bedre måte. Det må i denne sammenheng stilles strengere krav som forplikter reindrifta til dialog og til å begrunne og definere konkrete områder som er kalvings- og trekkeområder for rein, dersom løyper skal stenges.
12. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunen gis myndighet til å fatte vedtak om å benytte «alternativ trasé», uten utredning etter nasjonal forskrift, for løyper som stenges pga. reindrifta etc., og at Statsforvalteren blir klageinstans.»
13. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen i lokal forskrift kan fastsette når motorferdselsforbud for de enkelte løyper inntrer, såfremt føret tillater det og reindrifta ivaretas.»
14. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at kommunene i lokal forskrift, selv kan gi unntak fra forbudet for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Kommunene vil da utfra lokalkunnskap få myndighet til å fatte vedtak og gjøre unntak fra regelverket, og Statsforvalteren blir klageinstans.»
15. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan tillate at brukere av rekreasjonsløyper til med snøscooter kan kjøre av løypene for isfiske eller rast på islagt vann, slik at gjeldende regelverk for Finnmark og Nord-Troms gjøres gjeldende for alle landets kommuner.»
16. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen gis myndighet til å gi tillatelse til kjøring etter angitt trase til et vann innenfor 5 km fra løype for å fiske.»
17. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan vedta at ubrøytet vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates, må grunneiernes/veistyrets samtykke innhentes»
18. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan vedta at kraftgater/mastetraseer vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates må kommunen innhente samtykke fra grunneierne og eier av kraftlinjene.»
19. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan vedta at etablerte barmarksløyper kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift.»
20. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l, kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur- og fritidsløyper i utmark.»
21. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunen gis myndighet til tillatelse til kjøring til opparbeidet rekreasjonsløype etter forskriftens § 4a, på strekning vedtatt av kommunestyret.»
22. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark, slik at kommunene avgjør om løyve for kjøring med snøscooter til hytte uten brøytet vei skal gjelde så lenge løyvehaver er eier av hytta, eller om det skal gjelde i en tidsavgrenset periode.»
23. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark, slik at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten særskilt tillatelse.»
24. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at beredskapsorganisasjoners organiserte øvelser og bruk av motorkjøretøy er direkte hjemlet i lov, herunder også i vernede områder og i nasjonalparker.»
25. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at kommunen, etter søknad, kan gi frivillige beredskapsorganisasjoner tillatelse til å øve ved bruk av motoriserte kjøretøy i utmark vinterstid, herunder også i vernede områder og i nasjonalparker.»
26. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at bruk av motorisert kjøretøy til preparering med kjøretøy/tråkkemaskiner av skiløyper som er åpne for allmenn benyttelse organiserte øvelser er direkte hjemlet i lov.»
27. «Stortinget ber regjeringen endre Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, uten forutgående høring, slik at intensjonen i Innst. 253 L (2014-2015) oppfylles, slik at Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret.»
28. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget med endringer i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som gir tillatelse direkte hjemlet i lov for nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes som næring i denne forbindelse forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret.»
29. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan avsette frikjøringsområder for snøscooter, etter plan- og bygningsloven.»
30. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan åpne for fri ferdsel med snøscooter over tregrensen, etter plan- og bygningsloven.»
31. «Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan avsette egnede områder til vanncross med snøscooter.»
32. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag tilsvarende det svenske regelverket hvor det er tillatt å passere annen manns grunn dersom det ikke oppstår skade, ikke er til sjenanse eller bry for eier av grunnen, og det er forbudt å kjøre på skogs- og jordbruksmark om det ikke er åpenbart at det kan skje uten fare for skade på skog eller mark.»

Senterpartiets forslag
Senterpartiet viser til at erfaringene med lov om motorferdsel er at den er blitt omfattende, kostbar og svært byråkratisk å håndheve for kommunene. Disse medlemmer mener at loven i større grad bør samordnes med plan- og bygningsloven, noe som også vil klargjøre prosessreglene knyttet til innsigelser og klagebehandling.

Sp mener det er behov for revidering av dagens motorferdsellov, med større kommunal selvbestemmelse angående enkelte av reglene i loven for motorisert ferdsel. Samtidig må hensyn til natur og miljø sikres gjennom nasjonale retningslinjer.

Medlemmene fra Sp i komiteen mener at man ved å samordne plan- og bygningsloven med lov om motorferdsel i utmark og vassdrag vil kunne øke kommunenes selvråderett og avbyråkratisere regelverket. Samtidig vil disse medlemmer understreke at viktige naturvernhensyn skal ivaretas, og at det er kommunen som i mange tilfeller er nærmest til å gjøre slike vurderinger i egen kommune.

Senterpartiets medlemmer i komiteen viser til at dagens regulering får uventede og uheldige utslag. Disse medlemmer vil peke på at tradisjonelle isfiskeløyper nå stenges fordi motorferdselloven § 8 som hjemlet disse løypene ikke lengre gjelder fra juni 2021:

«I avgrensede områder med viktige fiskevann som ligger mer enn 5 km fra brøytet veg, og som har liten befolkning og ligger utenom hyttegrender og sårbare naturvern-, frilufts- eller viltområder, kan Miljødirektoratet åpne mulighet i enkelte deler av landet for bruk av snøscooter. I slike områder kan fylkesmannen legge ut løyper for kjøring med snøscooter etter forslag fra kommunen.».

Sp stiller seg undrende til om meningen med å endre motorferdselloven er at rekreasjonsløyper skal stenge for etablerte fiskeløyper som har vært brukt i generasjoner. Disse medlemmer vil vise til eksempelet Virvatn i Rana kommune, hvor en nøye og lokalt regulert isfiskeløype som har eksistert i 44 år nå, nærmest ut av det blå, stenges. Disse medlemmer kan ikke se at dette verken er fornuftig eller praktisk.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven og at loven i større grad samordnes med plan- og bygningsloven slik at kommunene får økt myndighet.
2. Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at kommunene kan vedta at ubrøytet vei kan benyttes til rekreasjonskjøring med snøscooter generelt, for enkelte områder/veier, eller som del av et løypenett uten krav om konsekvensutredning etter nasjonal forskrift. For at kjøring skal tillates, må kommunen innhente grunneiernes/veistyrets samtykke.
3. Stortinget ber regjeringen endre regelverket for motorisert ferdsel i utmark slik at mindre terrenginngrep som ikke vil være lett synlige på barmark, slik som fjerning av stein, trær o.l., kan tillates der det er nødvendig, på samme måte som ved etablering av tur-/fritidsløyper i utmark.
4. Stortinget ber regjeringen sikre hjemmel for at lokale løypelag kan benytte tråkkemaskin og ATV påsatt belter ved opparbeidelse og vedlikehold av rekreasjonsløyper for bruk av snøscooter uten særskilt tillatelse.
5. Stortinget ber regjeringen forenkle prosessene for opprettelse av snøscooterløyper, gjennom at opprettelsen av løypene skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser.
6. Stortinget ber regjeringen sikre hjemmel for at kommunene selv kan sette tidsavgrensning for kjøreløyve til egen hytte.
7. Stortinget ber regjeringen sikre hjemmel for at etablerte isfiskeløyper kan opprettholdes om kommunene ønsker det.

Spennende dager
– Det blir spennende å se om Arbeiderpartiet støtter opp om snøscootersaken i Stortinget, avslutter Erik Kirkvold i SKFR.