Når ulykken skjer. Ja – Hva skjer da? Reitwagen.no vil kartlegge hvert ledd i ulykkesprosessen for å se hva som skjer – og om noe bør forbedres! Få med deg første artikkelen i serien om økt MC-sikkerhet

Første artikkel i en serie – Med formål å få økt MC-trygge veier i Norge
Dette er første artikkel i en Reitwagen.no serie hvor vi vil følge noen MC-ulykker for å dele kunnskap, samt å sikre informasjonsdeling for å unngå nye ulykker i fremtiden. Har du tips til oss om case vi bør se på send e-post til brj@firsthouse.no. I denne saken møter du motorsyklisten Knut Meyn som forteller om sin ulykke. Han ligger nå på Godthaab Helse & Rehabilitering i Bærum og får god hjelp, men med 17 brudd. Vi vil fremover belyse ulike sider knyttet til hans case. Mer nedenfor.

Sterkere krav fra oss MC-førere til oppfølging
NMCU, NAF/NAF MC, KNA og Reitwagen.no har videre en hypotese om at veivedlikehold og tilrettelegging enkelte steder bare hensyntar bilisten og ikke motorsyklisten. Her må de som har et ansvar tenke på begge kjøretøygrupper. Målet er å bidra til å få bedre trygghet og sikkerhet for oss som kjører MC- samt bedre sikre at veimyndighetene og andre får kunnskap om hvordan de kan gjøre MC-veiene tryggere. Vårt ansvar som motorsyklister er å planlegge godt, øve og sikre at vi har gode kjøreferdigheter og alltid å kjøre trygt etter forholdene!

Veldig interessant grep for å se på enkeltsaker og hvordan de håndteres
– Dette skal bli veldig interessant fremover, sier Odd Terje Døvik som er styreleder i Norsk Motorcykkel Union. Norsk Motorcykkel Union, NMCU, med over 10.000 medlemmer, er landets største motorsykkelorganisasjon.

– Dette er et godt initiativ som vi i NAF stiller oss bak. Odd Terje Døvik får dermed støtte av Fredrick Andersen som er President i Norges Automobilforbund, NAF, som gjennom NAF MC har 9.500 MC-medlemmer. Han har selv opplevd å kjøre ut av veien med MC. Videre har NAF hele 480.000 medlemmer i sin organisasjon som omfatter medlemmer fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Andersen kjører også motorsykkel og er som Knut Meyn nedenfor medlem i NAF MC.

– Også KNA, Kongelig Norske Automobilklub støtter opp om prosjektet. KNA, som ble stiftet 4. januar 1907 og er Norges første bilorganisasjon med 31.000 medlemmer. Dette vil bidra til bedre forståelse av hva- og hvorfor ulykker skjer, og kunnskapen kan gjøre både førerne og veiene tryggere. Det er mange likhetstrekk når en ulykke skjer på to og fire hjul. Det er momentet der de uheldige tilfeldighetene inntreffer samtidig og hvorfor dette skjer som er viktig å forstå, sier Børre Skiaker som er generalsekretær i KNA i en kommentar. Han er også selv en aktiv motorsyklist.

Knut Meyn. Dette er hans historie:
Gjennom å følge noen få enkeltcase vil vi alle kunne lære mye
En av de casene vi skal følge er Knut Meyn sin historie: Knut er en erfaren motorsyklist som kjører BMW GSA 1200 2016 modell. Han har vært medlem av NMCU i en årrekker. Samme med NAF og NAF MC. Han har MC forsikring gjennom Fremtind Forsikring (Fra 1. januar 2019 fusjonerte forsikringsselskapene til SpareBank 1 og DNB, og Fremtind ble født). Han opplevde uhellet tidligere i sesongen. I den første reportasjen i denne serien tar vi deg med inn i ulykken. Les mer nedenfor. (For mer om Knut Meyn kan du lese hans blogg her: https://www.meynstream.com/) og hvem han er her: https://www.meynstream.com/introduction-knut-meyn/

En fatal forsommertur, Juni 2020
Fredag 12 juni satte to glade motorsyklister kursen mot Lysebotn. Værmeldingen lovet godt, sol og bra temperatur meldt hele helgen over både Øst- og Vestlandet. Juli 2019 hadde vi hatt samme mål. Dengang foregikk ned- og oppstigning til/fra Kjerag i Lysebotn i tjukk tåke. Vi så absolutt nada – ingenting. Men vi kjørte forsiktig.

Derfor hadde vi bestemt oss for at vi måtte tilbake, under gunstigere forhold. Men sommerens første lengre tur skulle vise seg å ikke gå etter planen, for å si det forsiktig.

Mot Telemark
Vi startet tidlig fra Oslo traktene. Via Drammen og Kongsberg tok vi hovedveien til Notodden og derfra videre mot Bø i Telemark. Etter Bø satte vi kursen mot Seljord, først på Seljordsvegen, men tok snart av og kjørte Garviksstrondi, en småvei langs vestsiden av Seljordsvatn.

«Garviksstrondi» er en scenisk vei som slynger seg langs innsjøen. Kan varmt anbefales for de som har (god) tid. Noen kilometer lenger opp tok vi av vestover mot Vestvegen, for så kort tid senere å ta av sydvestover på Trollebotn, en virkelig flott, ikke spesielt krevende grusvei. Som noen kilometer lenger sydover skifter navn til Kilenvegen.

Denne strekningen burde også fungere greit for de som kjører touring orientert sykkel. Iallfall om man tar det med ro. Samt har dekk som kan håndtere grus.

Litt lenger syd ligger Flåvatn. En artig liten vei går langs dette vannet til Fjågesund. En vei man for øvrig bør ta det rolig på. Ikke spesielt oversiktlig, smal, og endel møtende trafikk som plutselig dukker opp rundt en sving.

Fjågesund
Fjågesund er ikke rare plassen, den sorten sted man feier forbi uten å knapt ha registrert det. Noen spredte hus, en gård eller to, samt en bro. Vi stoppet for å ta noen bilder. Skulle vise seg å bli de siste bildene som ble tatt på den turen.

Etter en kort stans fortsatte vi nordover på Fjågesundveien, opp langs vestsiden av Kviteseidvatnet. Vi hadde kjørt denne veien i 2019, i motsatt retning, på tur hjem fra Straand hotell i Vrådal. Som likesinnede kanskje vil nikke anerkjennende til; en motorsyklist har ikke kjørt en vei skikkelig før den er kjørt i begge retninger.

Vendepunktet
Fjågesundveien bukter seg langs innsjøen i rolige, ikke altfor krappe svinger. Farten var lav, tempoet bedagelig. Plutselig merket jeg at forhjulet skled. Sykkelen var i ferd med å legge seg over på siden. Instinktivt plantet jeg beinet ned og forsøkte å rette opp.

En kort øyeblikk føltes det som jeg var i ferd med å lykkes. Så fikk den en ny sleng. Det var game over «queue», med kurs rett i autovernet. Det siste jeg husker var et voldsomt trykk, så ble alt svart.

Hvor lenge etterpå vet jeg ikke men jeg kom til meg selv midt i veibanen, halvveis sittende. Det gjorde vondt som faen. Vanskelig å puste. Så sykkelen «parkert i autovernet», og at kompisen Trond kommer stormende mot meg. Glir inn og ut av bevissthet. Hører en stemme som snakker til meg. Så kom en ambulanse.

De får meg opp på båre. Halvveis sittende. Så bærer det avsted, til Seljord får jeg vite. Der står luftambulansen og venter. Får vite at vi skal til Skien sykehus. Ved ankomst blir jeg båret inn på traumemottaket.

Etter de første undersøkelsene får jeg vite at jeg skal videre til Oslo Universitetssykehus, OUS. Den ferden tar 38 minutter, men føltes lang som et passelig vondt år. Tilstanden til tross, jeg må bare berømme alt personell som var involvert. Makan til stoisk ro og profesjonalisme har jeg aldri vært borti.

OUS og videre
Fremme på OUS, eller Ullevål sykehus kommer jeg først gjennom traumemottaket, deretter på intensive. De neste dagen blir jeg sjekket på alle bauger og kanter. Får vite at jeg har pådratt meg 17 brudd, mørbanket så det både synes og kjennes, pluss «nokko attåt».

Operasjonen (de gjorde alt på en gang) finner sted uka etter, og tar 6,5 timer. Etter en uke på ortopedisk sengepost blir jeg send til rehab, hvor jeg skulle bli i 5 uker på Godthaab Helse & Rehabilitering.

Noen refleksjoner fra Knut Meyn:
I etterkant av hendelsen har jeg gjort meg noen refleksjoner, eller litt flere enn noen.

1. Veien hvor ulykken skjedde hadde blitt forsøkt feid dagen før vi kjørte der. En lokal kar fortalte kompisen min at de som hadde ansvaret for veivedlikeholdet hadde vært der dagen i forveien. Fått trøbbel med feriebilen og dratt derfra. Det stod ingen fareskilt langs veien. Grusen som lå i veibanen (ansamling) var umulig å se.
2. Jeg spør meg, hvor mange skal få oppleve det jeg opplevde før praksis endres?
3. Godt utstyr gjorde en stor forskjell. En moderne og veldig solid motorsykkel, BMW GSA 1200 – 2016, med tidsriktig utstyr. Rukka dressen og Schuberth hjelmen forhindret langt flere skader. Hadde kun ett skrubbsår, helt bagatellmessig. Godt utstyr bør alltid være på!
4. Norsk helsevesen er egentlig fantastisk bra. Særlig de som jobber i nødetatene. For maken til profesjonalitet har jeg sjelden vært borti.

Flere reportasjer kommer
Reitwagen.no vil fremover komme tilbake til flere forhold knyttet til denne historien. Bl.a.:

1. Hvem hadde ansvaret for veivedlikeholdet – og hva skjedde i henhold til punkt 1. over
2. Hvordan jobber Statens Vegvesen/veimyndigheten herunder lokale veimyndigheter, politiet og andre involverte som Statens Havarikommisjon for Transport knyttet til å samle informasjon om det som har skjedd. Og hvordan blir den formidlet videre til oss som kjører motorsykkel.
3. Blir det gjennomført bedre beskiltning. Blir informasjon om ulykkespunkter lagret digitalt på noen måte måte slik at det blir enklere å planlegge og å unngå/for håndtering av vanskelige veistrekninger/svinger?
4. Blir det gjort noe for å sikre bedre vedlikehold/soping av veien – om det som her er nevnt under punkt 1 er riktig.
5. Andre forhold knyttet til dialogen med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) sin dialog og oppfølging. I denne saken skal det vært sagt i dialogen fra ulykkesstedet: «Å ikke på dette stedet. Det har jo skjedd før…»
6. Forhold knyttet til forsikring, opptrening og annet som er relevant fra Knut Meyn sin case – som er nyttig å dele for å gjøre det tryggere og bedre for alle på MC, samt alle andre bilister og yrkessjåfører som ferdes på veien.

Har du innspill, kommentarer eller innspill som leser i Reitwagen.no til denne saken så er det bare å sende de til brj@firsthouse.no

– Trygg Trafikk, MCF, NMCU, NAF, NAF MC, KNA, MC-Forhandlerforeningen, ATL og Trafikkforum er nå med i samarbeidet om å sikre god informasjon om MC-utviklingen, kjøreutvikling, trafikksikkerhet og statistikk m.m. knyttet til motorsykkelkjøring i Norge. Organisasjonene representere mer en 525.000 medlemmer, sier Odd Terje Døvik i Norsk Motorcykkel Union (NMCU) med over 10.000 medlemmer.