Første gang på førerutviklingskurs

God utnyttelse av fridagen
Siden fridagen allerede var avtalt med arbeidsgiver, men den opprinnelige planen bortfalt, tenkte undertegnede at dagen likevel måtte benyttes til noe artig. Som for eksempel motorsykkelkjøring. Da jeg fikk nyss om Førerutvikling.no og deres kurs som skulle avholdes på Vålerbanen, tok det ikke lang tid før påmeldingen var sendt. Jeg lurte med meg pappa, slik at hotellopphold og middag kunne bli dekket på en smertefri måte og dermed satte vi kursen mot Braskereidfoss en solfylt ettermiddag torsdag 17. september.

Vi hadde booket oss inn på Vålerbanen Hotell fra 17. – 18. september. Været var fint på vei dit, men fartsvinden var relativt frisk. Vi nøt en varm dusj og fikk oss litt middag i kafeteriaen, før vi tørnet inn.

Klare for kurs
Morgenen fredag 18. september våknet vi til sol, men bare to grader. Det var en frisk start på dagen og alle lagene med kjøreklær ble tatt på. Etter en god frokost trillet vi bort til banen hvor vi registrerte oss inn og ble delt inn i gruppene vi hadde meldt oss på. Jeg hadde meldt meg på hvit gruppe, som var for de med lite eller ingen erfaring, mens pappa hadde meldt seg på gul gruppe, som var for mer erfarne motorsyklister. Men det var ganske få som hadde meldt seg på hvit gruppe, så vi ble slått sammen med de som hadde meldt seg på jentekjøring.

Jentekjøring.no
Jentekjøring står bak førerutviklingskurs for jenter og damer. De ønsket å få flere kvinner på kurs, og ved å lage et kurs bare for kvinner, ville kanskje terskelen for å bli med være lavere. De slo seg i år sammen med Eddie Mathisen i Førerutvikling.no for parallelle kurstilbud, med et uttalt ønske om å bidra til lavere ulykkestall og bedre ferdigheter til norske MC førere.

Første gang på Vålerbanen
For min del, var det altså første gang jeg kjørte på Vålerbanen, og første gang på en så stor bane. Når vi møtte opp var det noen av instruktørene som allerede var ute og varmet opp. Det å høre motorlyden og se hvor godt de kjørte rundt fikk virkelig adrenalinet til å pumpe.

Etter en introduksjon og generell informasjon fra Eddie, begynte jentekjøring/hvit gruppe i ”klasserom” med litt grunnleggende teori og den praktiske gjennomføringen av kursdagen. June Meum-Larsen stod for alt det teoretiske innendørs, og en flinkere instruktør til å forklare ting skal man lete lenge etter. Hun var veldig dyktig til å formidle informasjon på en god og forståelig måte, og det gjorde oss bare enda klarere til å prøve oss ute på banen. Hvert kjørepass på banen var på 15 minutter. Til å begynne med hørtes det ut som om det kom til å bli lange 45 minutter før det var vår tur å kjøre igjen, men de minuttene gikk fortere enn man skulle tro, og plutselig var vi utpå igjen.

Vi fikk oppgaver med blant annet sittestilling, forankring, sporvalg, blikkbruk, gasskontroll, bremseteknikk og kontrastyring. Vi begynte med sittestilling, og bygde på en og en oppgave til hvert pass. Etter hvert pass var det tilbake til klasserommet, hvor vi snakket om det vi nettopp hadde gjort ute på banen, om noe ble enklere eller vanskeligere, og hva vi skulle bygge på med i neste pass.

Til sammen var vi i underkant av 10 deltakere på jentekjøring/hvit gruppe, og vi hadde to instruktører som skulle ta seg av oss denne dagen. Kristin Reinertsen og Petter Meum-Larsen. Jeg kjørte hovedsakelig med Kristin. Og hun var en knakende god dame, kjempeflink til å forklare, og fikk med seg hver minste detalj av det jeg gjorde. Begge instruktørene var utrolig trivelige å være med, og de hadde flust med kunnskap og erfaringer de delte med glede.

Det var en helt fantastisk opplevelse og instruktørene gjorde virkelig dagen. Jeg fikk følelsen av å være ett med sykkelen denne dagen. Vi fikk beskjed på starten av dagen at det ikke spilte noen rolle hvilken fart vi kjørte i, så jeg tittet sjeldent ned på speedometeret. Men jeg kan fortelle at det gikk litt fortere for hvert pass. Og når vi ble flagget av på vårt siste pass kjente jeg på at det var greit. Da var jeg på topp, og trengte egentlig ikke å teste grensene noe mer.

Heldige meg
Under kurset var jeg så heldig å få prøvekjøre en av Eddie sine motorsykler, som flere av instruktørene kjørte. Nemlig en Suzuki GSX-S 750. Den var utrolig artig å kjøre, og var noe helt annet enn min Yamaha MT07. Den overrasket meg med å være utrolig lettkjørt og lettsvingt. I forhold til min MT07 A2 modell, som ikke har lite å by på den heller, var det herlig mye kraft i motoren på Suzuki’n. Den trivdes på et litt høyere turtall enn min egen sykkel og gassresponsen var kjempefin og forutsigbar. Den hadde en litt mer sporty sittestilling enn kroppen min er vant med, og litt skarpere vinkel på knærne enn bena mine satte pris på. Clutchen tok uvant langt ute på hendelen for min del, men det er sikkert justerbart. Selv om det var en veldig artig sykkel var den litt i høyeste laget for meg, for jeg rakk bare ned med tuppen på den ene skoen når sykkelen stod oppreist. Så pappa fikk streng beskjed om at han måtte stå klar til å ta meg imot når jeg kom inn i depotet igjen. Men jeg storkoste meg, og det var artig å leke seg med den ute på banen.

Stor takk
Alt i alt var det en kjempeartig dag og ikke minst lærerik for min del. Jeg ønsker derfor å rette en kjempestor takk til Eddie Mathisen bak Førerutvikling.no, June Meum-Larsen bak Jentekjøring.no og alle instruktørene som var med å gjøre dagen komplett. Og det er ingen tvil om at jeg kommer til å melde meg på kurs igjen til neste år.

For mer info om disse kursene:
https://www.facebook.com/jentekjoring
https://www.facebook.com/forerutvikling
www.forerutvikling.no/