Mestring og fart: Førerutvikling på Rudskogen!

Stor dag!
På torsdag hentet jeg ut min nye KTM 1290 adventure S fra LEKS Motor Oslo på Rud i Bærum. Deretter var det rett på banekurs med MC-akademiet forrige helg. Det var en super mulighet til å bli kjent med ny motorsykkel, samt utvikle meg som sjåfør etter råd fra erfarne instruktører.

Fire moduler basert på erfaring
Vi ble delt inn i fire moduler etter erfaringsnivå. Disse ble igjen delt inn i mindre grupper, slik at vi endte med 5-6 personer på hver gruppe. Det virket som alle kom i en gruppe som passet dem, og noen byttet i løpet av helgen.

Lørdag:
Kurset starter som alltid med teknisk sjekk og støymåling av MC, samt gjennomgang av regler på banen. Deretter hadde vi øvelser i nødbrems med økende hastighet, unna-manøver «elgen» og kjøring mellom kjegler med trange og brede svinger.

Å mestre nødbrems og unna-manøver er viktig for å ivareta sikkerheten på banen, og plutselig får man bruk for det på veien også.

Da jeg tok lappen, sa trafikklæreren min at det første man bør gjøre med ny sykkel er å dra på en parkeringsplass og ta en nødbrems og unnamanøver. Jeg skal innrømme at jeg ikke gjorde det, så var nyttig å kjenne hvordan sykkelen og jeg reagerer i de situasjonene.

Et fokusområde i hvert pass
Før hvert pass avtalte vi hva som skulle være fokusområdet, eksempelvis blikkbruk, fartsavpasning, sporvalg og å bruke kroppen hensiktsmessig i sving. Det er ikke enkelt å huske på alt samtidig, så jeg synes det var veldig nyttig å ha et hovedfokus.

Vi rullerte på å kjøre både foran og bak instruktør, og fikk oppfølging etter hvert pass med tilbakemeldinger på hva som var bra og hvordan vi kan få teknikken enda mer på plass.

Utover dagen ble fokusområdet mer personlig tilpasset. Eksempelvis bommet jeg litt på sporet, hvilket gjorde at jeg fikk unødvendig mye nedlegg og på feil steder i svingen. Da må farten ned. Derfor kjørte jeg noen runder ekstra foran og bak instruktør for å få mer teken på sporvalget.

Fartsmestring vs. teknisk mestring
Alle vet at mestring er gøy og gir positive følelser. For meg var det to måter å mestre på denne helgen: den ene var høy fart selvfølgelig, fordi mange føler at de mestrer når de kjører fort. Men det er også mestring i å få til det tekniske, selv om hastigheten er lavere.

Jeg merket i alle fall selv at når jeg ble litt ivrig på gassen, surret jeg flere ganger med det tekniske. Kom litt for langt ut, måtte justere midt i svingen eller lignende.

Og selv om jeg kom meg helskinnet rundt banen de rundene også, merker jeg jo at det er noe som ikke stemmer. Det ødelegger mye av moroa.

Derfor var ofte rundene som ikke satt noen fartsrekord morsommere enn dem jeg kom meg rundt med unødvendig små marginer. Og man kommer bare til et visst punkt hastighetsmessig før det tekniske må være på plass for å kunne komme videre.

Teori-input i pausene
Teori er viktig å kunne, men det kan noen ganger være utfordrende å omsette den til praksis, spesielt ute på banen hvor det er mye å tenke på samtidig.

Blikkbruk
Instruktørene var imidlertid flinke til å gjøre teorien forståelig og praktisk anvendbar, også utenfor banen. Etter en økt hvor fokuset var blikkbruk, hadde vi en øvelse under mini-samlingen: En hanske ble lagt på bakken og instruktøren sto en meter unna den. Når vi stirret på hansken, klarte vi ikke å se instruktøren. Men da vi flyttet blikket til instruktøren, kunne vi fortsatt se den lille hansken.

Dette illustrerte hvordan man fint ser ting som er nærme, selv om blikket er langt frem, men ikke motsatt. Mange av oss i gruppen følte at vi allerede gjorde dette ganske bra, men vi oppdaget at det var rom for forbedring. Å merke effekten av en slik endring var både oppmuntrende og gøy!

Frivillig lunsjkurs
Begge dagene hadde vi et frivillig teorikurs etter lunsjpausen. Instruktørene fortalte blant annet hvordan vi skal sitte og viste hvorfor. Eksempelvis forskjellen på å få hodet ut mot speilet i svingen kontra å flytte på rumpen mens hodet henger igjen.

Søndag:
På søndagen kom det en regnskur på starten av dagen. Det er ikke værforholdene man ønsker seg når man er på bane, men det var ganske ålreit å bli litt mer komfortabel med å kjøre på vått underlag.

Regn – farten må ned
Jeg synes det var overraskende mange som sa at de ikke setter sine hjul på veien om det regner, så vi har absolutt bare godt av litt øving. Været kan vi ikke styre, men vi kan øve på å tilpasse oss.

Farten må selvsagt betydelig ned, og jeg så tydelig hvordan det var store forskjeller på hvor godt grep de ulike syklene hadde på våt bane.

Vi kjørte samlet i minigruppene, og for min egen del opplevde jeg å ha godt feste sammenliknet med flere andre som fortalte at det slapp litt her og der iblant. Alt i alt var rundene med vått underlag en overraskende god opplevelse.

Det hjalp antakelig at det ga seg etter hvert, og vi fikk flere pass med tørr bane også.

Finere og finere vær
Utover søndagen kjenner man banen godt, og man har fått tid til å forbedre kjøreteknikk, sporvalg etc. etter tilbakemeldinger fra instruktør. Det kan være snakk om generelle tips som gjør den totale teknikken bedre, eller mer konkret tilknyttet en enkelt sving. En konkret anbefaling jeg fikk var å se på flaggposten øverst i «slakteren», en nesten 180 grader sving, hvilket gjorde at jeg fikk til en jevnere og mer kontrollert sving.

Personlig tilpassede råd
Selv om jeg strålende fornøyd sier at KTM 1290 Adventure S er en strålende banesykkel, er det ikke til å stikke under en stol at det er litt annerledes enn å kjøre noe som mer allment oppfattes som en banesykkel.

Ros til instruktørene
Med hensyn til det synes jeg instruktørene var flinke til å gå råd tilpasset meg og min sykkel. Herunder hva som er ekstra viktig når man har noen ekstra kilo og har en annen sittestilling.

Mye å lære
Totalt sett må jeg virkelig si at det er vanvittig hvor mye man lærer på kort tid. For meg som sjelden kjører på bane er læringskurven gjennom en helg høy. Til å begynne med oppleves en sving i x hastighet som vanskelig, til senere å kunne ta den på tryggere/ mer komfortabelt vis i en høyere hastighet. Ikke fordi farten er viktig, men fordi den gir et perspektiv på fremgang.

Jeg lærte mye!
Gjennom helgen har jeg fått både store og små tips som har forbedret kjøreteknikken min og bidratt til at jeg mestrer sykkelen bedre enn da jeg ankom Rudskogen lørdag morgen.

Det er ikke nyttig bare på bane, men også for å kjøre sikkert på veien. Nå er jeg tryggere på å bremse hardt, legge ned sykkelen ved behov, mer ruttet for å ikke stivne og å bruke blikket. Nå er det bare å fortsette å øve og glede seg til neste kurs!

Damer: Hiv dere med
Avslutningsvis vil jeg oppfordre damer til å melde seg på!

Jeg vet mange kvier seg fordi de frykter de kommer til gutteklubben grei med villmannskjøring. Det er helt ubegrunnet og absolutt ikke det jeg møtte.

Jeg opplevde at alle tok hensyn og instruktørene fulgte med hele tiden og sa ifra hvis det skulle være noe.

Som eller i trafikken er det bare å slippe frem dem som er raskere enn seg, også blir det en hyggelig opplevelse for alle parter.

Kort om Ane Lønnum:
Ane Lønnum (22) har vært med i Reitwagen.no teamet siden etableringen av portalen i juni 2020. Hun skriver om kjøreopplevelser på MC og er vokst opp i en storfamilie hvor mer eller mindre alle er interessert i MC, ATV, UTV og snøscooter. Hun er søster av Erlend Lønnum som driver LEKS Motor Oslo på Rud i Bærum. Når du møter henne på en motorsykkel, ja da studerer hun jus ved Universitetet i Oslo. Ved siden av studiet jobber hun i et av Oslos mest anerkjente advokatfirmaer.