Første ferietur på egen MC

Jeg gledet meg kjempemye. De to ukene som var satt av til turen var min eneste feriemulighet på jobben og måtte bare utnyttes. Pappa var klar og han hadde fått låne mamma sin Triumph Tiger 800 XRT. Dermed ble det en ren Tiger-tur.

Bucket list
Før turen kikket vi på kart og lagde utkast til ruter. Mamma og pappa har vært mange steder på tidligere turer, men for meg var dette nesten som en oppdagelsesreise. Vi lagde også en liste over steder vi hadde lyst til å besøke. For meg var det flere steder jeg hadde hørt andre snakke opprømt om og som fristet meg å oppsøke. På listen havnet Suleskarveien og Lysebotn, Urangsvåg og røttene til navnet mitt, Eksingedalen, Gaularfjell, Gamle Strynefjellsveien, Paddeland i Fyrde, Dalsnibba, Geiranger og Trollstigen, Sognefjellet og Tindeveien. Vi forsøkte å lage passe lange dagsetapper som gjorde at vi hadde god tid til pauser underveis, og litt tid til å rusle en tur og kikke litt når vi kom frem til dagens destinasjon.

Look & trade på Straand Hotel
Det er alltid deilig å starte en tur i oppholdsvær og sol, og det var vi heldige med denne gangen også. En av de relativt få stedene jeg har vært med motorsykkel så langt er Vrådal og Straand Hotel. Jeg likte meg der sist og det var fint å starte med et kjent sted. På Straand Hotel denne helgen arrangerte de et såkalt «look & trade», og det var mange motorsyklister der på besøk.

Vestlandet kaller
Fra Vrådal gikk turen videre vestover, og Suleskardveien og Lysebotn, som jeg hadde hørt så mye om. For en fantastisk natur og vakkert landskap. Det hadde begynt å småregne på vei til Ørneredet, kafeen ved veien ned til Lysebotn, og vi tok oss tid til en god lunsj der. Turen ned var utfordrende men veldig artig. Det var lite trafikk, og det var helt greit. Vi tok de obligatoriske oppstillingsbildene der Tigrene fikk posere foran fjorden som strakk seg utover i bakgrunnen, før vi salet på og kjørte opp igjen. Vi avsluttet dagen ved Byrkjedalstunet i regnvær, men en god middag sørget for at stemningen var på topp. Værmeldingen fremover så ikke videre oppløftende ut, og dagen etter startet som forventet, i pøsende regnvær. Men; det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det! Og vi tok det med så godt humør vi kunne mønstre.

Neste severdighet på listen var det stilige monumentet «Sverd i stein» i Hafrsfjord. Allerede før vi kom dit kjente jeg at støvlene var blitt gjennomvåte og da jeg gikk ut på odden for å ta bilde av sverdene kjentes det som at jeg tråkket i store vanndammer. Det ble kaldt på føttene og vi kortet ned dagens rute litt inn mot dagens destinasjon Stord.

Vel fremme på hotellet satt vi på badet og tok annenhver tørn med føneren på støvlene, hanskene og hjelmene. Været de påfølgende dagene så ikke spesielt oppmuntrende ut og jeg skjønte at et par nye støvler som tåler litt mer av det våte element kanskje var nødvendig.

Vi fikk starte neste dag i oppholdsvær og vi satte kursen mot Urangsvåg. Det var kjempekult å finne et gateskilt der det stod mitt etternavn. Etter en fotostopp bar det ned til fergeleiet Skjersholmane, der regntøyet jammen måtte på igjen. Vi trøstet oss med Kvikklunsj og da vi kom opp til Rosendal, fortsatt vi trøstingen med belgisk vaffel og iskrem til lunsj.

Et av målene på turen var å få sett en isbre. Fra Jondal kjørte vi derfor opp til Folgefonna. Hjelpes! Det var helt klart den mest krevende veien jeg har kjørt så langt, omtrent så bred som en bil og veldig bratt. Selvfølgelig måtte vi møte noen minibusser som var på vei ned. De kom brått på og det var forferdelig trangt, men vi fikk da krøket oss forbi hverandre. På toppen, 1200 meter over havet, var det 2 grader og snø. Jeg ble mange erfaringer rikere på den avstikkeren der og jeg ble veldig glad i varmeholkene på Tigeren. Vel fremme i Nordheimsund, dagens destinasjon, fikk vi nyte av et svært komfortabelt opphold ved Thon Hotel Sandven. Der fikk vi parkering under tak, og det var fint, for dagen etter regnet det så klart.

Det var på tide med nye kjørestøvler som ikke drakk vann, og turen gikk innom Team MC Bergen. Der fikk vi super service og hjelp til å finne et par støvler fra TCX med Gore-Tex. Det var deilig å kjøre videre i pøsregnet med tørre føtter. Eksingedalen måtte dessverre utgå med høye kneløft. Men, det kommer flere turer og muligheter. Da vi kom til fergeleiet ved Oppedal, fikk vi beskjed om å passe på motorsyklene litt. Det var min fjerde tur på ferge med MC, så det var et godt tips å få. Det var kraftig vind, regnet pisket i hjelmen, og mye bølger. Det var heftig!

Påfølgende dag bar det innover Sognefjorden mot Gaularfjell. Da vi kjørte hårnålsvingene opp til Gaularfjell var det kun lett regn. For en herlig plass det var. På toppen fikk vi tatt bilder i nesten oppholdsvær og spist litt av vår faste turmat, Polarbrød med Nugatti. Det var vakkert videre ned til Viksdalen og etter hvert ga regnet seg helt. Jølstervannet viste seg fra sin beste side og veien videre gikk over Byrkjelo og Utvik, og så videre opp til Stryn. Igjen hadde klokken løpt litt fra oss og vi ble enige om at vi skulle ta Loen Skylift ved neste besøk.

Flere geografiske indrefileter på en dag
Planen var egentlig å ta en fridag fra kjøringen i Stryn, men denne dagen var det spådd så godt vær at vi ikke kunne unnlate å benytte den til å kjøre vår neste etappe. For hittil hadde vi hatt mest regnvær. Først tok vi turen opp til Fyrde og Paddeland. Der har de laget en egen trase for paddebestanden i området, slik at de kan komme seg trygt forbi E39 til og fra innsjøen der de formerer seg. En kul severdighet.

Deretter bar det tilbake mot Stryn og opp til Gamle Strynefjellsveien. Regnet, som ikke var spådd, bestemte seg for å komme likevel. Varm mat ble inntatt på Grotli Høyfjellshotell. Mette og glade kjørte vi den korte etappen videre til Dalsnibba.

Vi fortsatt den spektakulære veien ned mot Geiranger, med fotostopp ved Flydalsjuvet, og opp til Ørnesvingen på andre siden. For en fantastisk vei og utsikt. På parkeringsplassen der traff vi 8-10 voksne herrer på motorsykkel og en av disse bemerket litt imponert at jeg ikke akkurat kjørte noen typisk jentesykkel. Det var litt gøy å høre.

Turen gikk videre mot Trollstigen. På vei opp ble fjellene igjen stadig mektigere. På toppen ruslet vi ut til utkikkspunktet som stikker ut fra fjellveggen. Det var heldigvis fritt for tåke og utsikten nedover veien og dalen under oss var utrolig flott.

I Åndalsnes la vi inn en overnatting på Hotell Geist, et selvbetjeningskonsept som fungerte helt supert. Det var herlig å slappe av med utsikt til Rauma og alle de snødekkede toppene som omkranser Åndalsnes.

Retretten og flere spennende veier
Så bar det sørover igjen, og det fortsatte å regne. Første stopp ble Vågå. Dagen derpå var langt tørrere, noe vi satte pris på. Ruten tok oss til Lom, og så over Sognefjellet. Der var det masse snø og ved Sognefjellshytta var det mange som spente på seg skiene og staket seg bortover vidda. Ved Turtagrø tok vi av på Tindevegen og kjørte over fjellet til Øvre Årdal.

Den siste biten med hårnålsvinger var ekstremt smal og utfordrende, og som bestilt kom det så klart en stor varebil og møtte meg midt i en sving. Jeg fikk klemt meg forbi og pustet lettet ut over et stykke gulrotkake på en kafe i sentrum. Videre kjørte vi opp over Tyin. Det var godt pappa hadde gjort meg oppmerksom på hårnålene som ligger i tunnel uten belysning på vei opp. Inne i mørket forsvant både vei, vegger og tak og det var jammen ikke lett å se hvor veien gikk. Guffent! Noen reflekser langs veggene hadde hjulpet mye!

Siste overnatting var på Beitostølen og deretter var det nærmest bare en sjarmøretappe hjem til Oslo. Ferien ble avsluttet med en dag på Vålerbanen sammen med Førerutvikling, for ny sykkel måtte jo selvfølgelig prøves på bane også. Det var en like flott opplevelse som i fjor.

Erfaringer
Jeg fikk mange nye erfaringer på denne turen. For eksempel at det er slitsomt å kjøre krevende veier, og spesielt hvis været er dårlig. Det tar tid å tørke våte skinnstøvler. Godt utstyr hjelper veldig. Og det gjør godt humør også. Kuer og sauer står og ligger der det passer dem best og de kan være litt uforutsigbare. Noen tunneler er veldig mørke og mange har rare navn. Jeg ble en kløpper på hårnålsvinger etter hvert.

Og ferie på MC ga mersmak, så dette gjør jeg gjerne en gang til!