MCF med innspill til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022 – 2025

Mål å samle gode innspill i en plan
Formålet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er å gi en samlet framstilling av hvordan de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet sammen skal bidra til reduksjon i antall drepte og hardt skadde i samsvar med nullvisjonen og etappemålet i Nasjonal transportplan.

Viktige innspill for å sikre bedre tiltak for MC
MCF håper at innspillene fra foreningen vil bli fulgt opp når alle innkomne forslag nå skal behandles av Vegdirektoratet. Målet er at den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet skal bli enda bedre for deg som motorsyklist.

– Et generelt inntrykk er at tiltaksplanen peker på mange relevante tiltak, og at de virker, men at tiltak for bedre fysisk veimiljø og muligheter til frivillig førerutvikling er sterkt underdimensjonert, sier Jan Kristiansen som er trafikksikkerhetsrådgiver i MCF, Motorsykkelimportørenes Forening. Jan Kristensen har 35 års erfaring fra politiet og var inspektør og sjef for motorsykkelavdelingen, samt inspektør med fokus på etterforskning og havnepolitiet, i sin tid ved Oslo Politikammer.

Fokus på MC og moped
Vi har i vårt høringsinnspill valgt å fokusere på de områder vi anser har særlig betydning for kjøring med motorsykkel og moped.

– I våre kommentarer benevner vi motorsykkel og moped som MC, med mindre vi vil påpeke særlige forhold for den enkelte kategori, sier Jan Kristensen.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022 – 2025 bygger videre på den fra 2018-2021

Dette er MCF sine innspill:

• Det benyttes dels gamle tall, skiftende tall mellom drepte, hardt skadde, samt enhver form for skade om hverandre.
• Generalisering av risiko sett opp mot andre transportmidler har ikke relevante sammenligninger mht aldersgrupper og alternativ risiko for samme aldersgruppe eller den alternative transport.
• Sammenligninger av risiko er ikke basert på oppdaterte og kvalitetssikrede tall om kjørelengder på mc. Vi mener at MC brukes større deler av året enn før, til flere formål og lengre kjørelengder.
• Det tas ikke hensyn til at MC-førere så godt som aldri skader andre trafikanter.
• Tallene skiller ikke mellom ekstrematferd, førere uten førerkort, bruk av stjålne kjøretøy, rus og utenlandske førere. Det betyr at når man snakker om tiltak rettet mot den alminnelige mc-fører starter dette med oppblåste tall, mens tiltak overfor de store ulykkesdriverne nærmest drukner i en generell debatt.
• Tiltak for å forbedre veimiljøet er sterkt underdimensjonert i debatten og inngår knapt i noen rapportering.
• Frivillig innsats for å drenere risikoatferd bort fra trafikken har ikke vært fokusert.
• Frivillig innsats for føreropplæring, etterutdanning osv får stadig vanskeligere vilkår, tross sterkt økt interesse fra MC-folkets side for å bedre sine ferdigheter og til tross for at ulykkesbildet entydig peker på at forebygging av ferdighetsmessige førerfeil har det største potensialet for sterk ulykkesreduksjon.