NINA med god rapport om snøscooterløyper: Rekreasjonskjøring med snøskuter – dette er erfaringen etter de første fem årene

I 2015 ble det lov å etablere rekreasjonsløyper for snøskuter i Norge. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sammen med Menon Economics vurdert effekter av lovendringen på oppdrag fra Miljødirektoratet. (For mer informasjon om Menon Economics trykk link).

– Snøscooterklubbenes Fellesråd (SKFR) har lenge ment at tilrettelegging med løyper er den beste løsningen for å få regulert trafikken til egnede områder, og sånn dempe konflikten med andre interesser. Det er hyggelig at NINA har kommet frem til samme konklusjon for de 2 kommunene, sier Erik Kirkvold i Snøscooterklubbenes Fellesråd med 43 lokale snøscooterklubber fra Agder i Sør, til Troms og Finnmark i nord.

– I tiden fremover er det viktig at fylkesmenn slutter å undervurdere de folkevalgtes grunnlag og erfaring til å fatte kloke beslutninger til det beste for sin kommune. Vi håper at vi fremover får se lokal beslutningsmyndighet slik det er tenkt, uten for mye overprøving av kommunenes vedtak, understreker Erik Kirkvold.

Godt samspill skaper snøscooterglede
Selv om det er et kontroversielt tema, viser erfaringer fra Tydal og Trysil – som er de to kommunene forskerne har sett nærmere på – at det er mulig å arbeide med etablering av skuterløyper uten å nøre opp under konflikter. Det er delte meninger blant folk, men konfliktnivået i de to kommunene er relativt lavt, skriver NINA på sine hjemmesider. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.

–  Spenninga mellom ulike interesser ligger der, men disse kommunene har langt på veg vist at det går an å være ryddige i prosessen og å prøve å finne en balansegang, sier NINA-forsker Odd Inge Vistad.

– Ja, snøscooterløyper har vært en suksess og skjer i godt samspill med natur og lokalsamfunnet.  Nå innrømmes det også av forskerne som uttalte seg mot lovendringen, sier Arve Lønnum som er sekretær for Snøscooterimportørenes Forening.

Snøscooterklubbenes Fellesråd er glad for rapporten
– Som forventet passer ikke de gode erfaringene fra Tydal og Trysil inn med Naturvernforbundets syn på snøscooter. Vi har lenge sett at de ønsker å stoppe en naturlig utvikling av friluftslivet men denne rapporten viser med klartekst det samme som vi i snøscooterklubbene over hele Norge har sagt lenge, sier Erik Kirkvold i Snøscooterklubbenes Fellesråd.

Etterspørselen etter å bruke snøscooter for gode naturopplevelser har økt jevnt og trutt, lenge før lovendringen i 2015.

Dette lover godt for positiv utvikling for snøscooter i Norge
– Snøscooterklubbenes Fellesråd (SKFR) jobber for og vet at tilrettelegging med løyper er løsningen for å få regulert trafikken til egnede områder, og sånn dempe konflikten med andre interesser, sier Erik Kirkvold. Det er hyggelig at NINA har kommet frem til samme konklusjon for de 2 kommunene.

– I tiden fremover er det viktig at fylkesmenn slutter å undervurdere de folkevalgtes grunnlag og erfaring til å fatte kloke beslutninger til det beste for sin kommune, understreker Erik Kirkvold på vegne av snøscooterinteresserte og snøscooterklubber over hele landet. Vi håper at vi fremover får se lokal beslutningsmyndighet slik det er tenkt, uten for mye overprøving av kommunenes vedtak.

Forskerne i NIVA har både sett nærmere på den kommunale prosessen rundt etablering av løper, og gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggere og hytteeiere i de to store hyttekommunene. I tillegg har de foretatt en nasjonal kartlegging.

Lokalbefolkning og hytteeiere har noe ulikt syn på skuterløyper
Når det kommer til spørsmålet om en videre utvidelse av løypenettet, har lokalbefolkningen og hytteeierne i de to kommunene ulikt syn på saken. Mens flertallet av lokalbefolkningen er for å utvide løypenettet, er majoriteten av hytteeierne mot.

– Det viser at det er ei grense for hvor langt kommunene bør utvide løypenettet sitt. Hytteeierne er nok i større grad en skigående gruppe, kommenterer Vistad.

Flere kommuner planlegger å lage skuterløyper
– Dette er en veldig god rapport og viser det samme som vi har hevdet i flere år. Flere kommuner arbeider også aktivt med å lage nye snøscooterløyper i Norge. Videre ser vi at det er betydelig økt interesse for snøscooter landet rundt, sier Einar Grindvold som er styreleder for Snøscooterimportørenes forening og distriktssjef salg i BRP i Norge i en kommentar. De organiserer alle de store merkene som selges i Norge.

I den nasjonale kartleggingen fant forskerne at 34 kommuner har etablert løyper for rekreasjonskjøring. Når de så bort fra Nord-Troms, Finnmark (som har lignende løyper fra før) og tidligere forsøkskommuner med rekreasjonsløyper, var det 24 «nye» kommuner. Totalt er det registrert 2.509 kilometer rekreasjonsløyper som følge av lovendringen.

– Det er forholdsvis få kommuner som har fått rekreasjonsløyper for snøskuter på plass, sammenlignet med hva som var forventa, sier Vistad.

– Vi jobber aktivt med å utvide løypenettet over hele landet. Det er stor interesse og stort engasjement blant klubbene og i mange lokalmiljø fra sør til nord, sier Erik Kirkvold i Snøscooterklubbenes Fellesråd.

Flere kommuner er i en prosess med å få på plass løyper. Men grunneiere kan nekte løyper på sin grunn, samtidig er det forbudt med løyper i nasjonale villreinområder og i verneområder, og strenge begrensninger der det er tamreindrift, skriver NINA på sine nettsider.

Er kunnskapsgrunnlaget om effekter for friluftsliv og naturmangfold godt nok?
Når det gjelder hensyn til friluftsliv og naturmangfold, så har kommunene anledning til å prioritere skuter framfor friluftsliv dersom de ønsker det, og dersom de har alternative kvalitetsområder å drive friluftsliv på. Premisset er at friluftsliv skal vurderes – men det er opp til lokalpolitikerne å bestemme om snøskuterløyper skal prioriteres i det enkelte område, skriver NINA.

Tydal og Trysil er gode forbilder som kommuner
I både Tydal og Trysil er løypene holdt utenfor verneområder og begge kommunene har gjort det de er formelt pålagt.

Det er eksisterende kunnskapskilder som er brukt for å vurdere konsekvensene for naturmangfold, men deler av kunnskapsgrunnlaget har blitt kritisert i høringer og klager. Spørsmålet er om det faglige grunnlaget for å vurdere disse andre interessene er godt nok, og forskerne peker på at det er viktig å vurdere samlet effekt av alle løypetraseene i en kommune, ikke bare av enkelttraseer.

I begge eksempelkommunene er det ønsker om utvidelse av snøskuternettet og forskerne påpeker at den samlede belastningen på andre interesser kan forsterkes. De anbefaler derfor at det bør gjennomføres breie evalueringer i alle kommuner med rekreasjonsløyper, etter standardiserte kriterier, nettopp for å sikre en helhetlig utvikling som tar hensyn til de mange ulike interessene i utmarka, skriver NINA på sine nettsider.