Elektrisk Harley-Davidson

Godt ut i november strømmet mild luft inn over Østlandet og gradestokken viste tosifret noen fine dager. Dermed grep jeg muligheten, og benyttet tilbudet om å prøvekjøre Harley-Davidsons helelektriske modell LiveWire. Jeg har lenge vært nysgjerrig på elektriske motorsykler, kanskje mest fordi jeg har vært litt engstelig for at min lidenskap skal bli kjedelig og adrenalinfri – og dermed ikke lenger noen lidenskap. Jeg har rett og slett tenkt at kanskje motorsyklismen slik vi kjenner den vil dø ut med forbrenningsmotoren. Det tenker jeg ikke lenger. Nå, etter tre dager med Harley-Davidson LiveWire, gleder jeg meg til fortsettelsen. Denne motorsykkelen er rett og slett svært morsom å kjøre, og er mer lettkjørt enn en Vespa.

Ingen lyd

Jeg er imponert over at nettopp tradisjonelle og retroorienterte H-D leder an i utviklingen og markedsføringen av elektriske motorsykler. Denne satsingen krever mot fra ledelsen i konsernet. Å presentere en liten sportslig sak med elektrisk motor og ingen motorlyd er svært langt fra det imaget Harley-Davidson har dyrket i mer enn hundre år. Husk at Harley-Davidson har prøvd å ta patent på motorlyden fra sine sykler. På LiveWire er det ingen twin-lyd eller mulighet for å endre lydbildet og effektutvikling ved å bytte hele eller deler av eksosanlegget. Årsaken er selvsagt at det verken er en twin-motor eller noe eksos å slippe ut. Derimot er det masse skyv i motoren, og et svakt hvin fra drivbeltet når farten øker.

Kjøreopplevelsen

Det er en merkelig opplevelse å starte opp LiveWire første gang. Det godt innøvde ritualet med å skru på tenningen, sjekke gir, dra inn kløtsjen, trykke på startknappen, fornøyd konstatere at sykkelen starter på startmotorens første runde, ruse litt for å sjekke at alle sylindre tenner som de skal, slippe kløtsjen med innøvd presisjon på riktig turtall og trille av gårde i et lydbilde som tiltrekker seg oppmerksomhet – alt dette er helt annerledes på LiveWire. Med nøkkelen i lomma trykker man bare på knappen slik at motoren aktiveres, og straks etter vrir du på gasshåndtaket og siger av gårde. Mykt, stille, vibrasjonsfritt og med total kontroll. Den første dagen grep jeg mange ganger etter kløtsjen, men etter hvert avlæres også den refleksen.

Lavt tyngdepunkt

Sykkelen er ganske lav og har et svært lavt tyngdepunkt. Sammen med den myke elmotorkarakteren gjør dette sykkelen mer lettkontrollert enn noe annet jeg har kjørt, inkludert automat-scootere. Batteriet og motoren veier ganske mye, og sykkelen er tyngre enn det visuelle uttrykket tilsier, men de 250 kiloene merkes først og fremst når sykkelen skal flyttes uten motoren i gang. Straks hjulene triller gjør tvert imot det lave tyngdepunktet at vekten jobber for deg, og ikke mot deg.

Først i høyere fart og i svinger gjør vekten seg gjeldende igjen. Ved inspirert kjøring på svingete landevei tok det litt tid før jeg ble fortrolig med hvordan sykkelen var å kjøre. Den er presis, med fast fjæring og sportslig kjørestilling. Alt skulle ligge til rette for den gode følelsen, men flyten uteble. Jeg grublet litt på hva dette kunne handle om, og kom til at den relativt høye vekten og lave tyngdpunktet gjør at sykkelen ikke trenger det nedlegget jeg er vant til og intuitivt vil ha. Straks jeg konsentrerte meg om å ikke prøve å få sykkelen til å gjøre noe den ikke ville, stemte alt mye bedre.

Sportslig

LiveWire er den absolutt mest sportslige Harley’en i sortimentet. Den er liten og kompakt, med en sportslig streetfighter-aktig kjørestilling og fast fjæring. Sittestillingen er på ingen måte ekstrem, men lett fremoverbøyd for å møte fartsvinden og avlaste håndleddene. Likevel er styret høyt nok til at man kan smyge seg gjennom bytrafikken uten anstrengelser. Denne type kjøring er forresten lekende lett, og er der sykkelen briljerer mest. Ute på landeveien styrer sykkelen presist og lett. Fjæringen er fast som på andre sportssykler, og når jeg ble vant til det lave tyngdepunktet var det en fryd å kjøre svinger med den. Det er ingen turtall som må være riktig inn og ut av kurven, ingen nedgiring og mellomgass, og ingen mulighet for bomgiring. Det er bare å velge spor, avpasse farten og gi gass gjennom kurven.

Motor og batteri

Vi må snakke litt motor. De vanlige motormålene gjelder ikke her, som antall ventiler, kubikk, boring og slaglengde. På LiveWire brukes en helelektrisk magnetmotor som er plassert liggende under batteripakken. Den genererer 116 Nm dreiemoment og yter 105 hk. Dette er ikke tall som tar pusten fra noen, men det spesielle med elmotorer av denne typen er at 100% dreiemoment er tilgjengelig fra null – altså fra første meter. Akselerasjonen er enorm, og gir en svært underholdende opplevelse. Det er ingen girkasse, og forbikjøringer er lekende lett – nesten avhengighetsskapende moro. Sykkelen er svært rask til langt over lovlige norske fartsgrenser. Toppfarten begrenses derimot av at det ikke er noen gir. Oppgitt toppfart er i overkant av 170 km/t, og det holder i alle praktiske henseende på en naken sykkel som denne. I slike hastigheter må det dessuten være svært tett mellom ladestasjonene.

Motoren er tilnærmet vedlikeholdsfri, og det periodiske vedlikeholdet handler primært om slitedeler som drivreim, bremsedeler og dekk.

Lading er selvsagt en viktig del av det å ha et elektrisk kjøretøy, og dette er nok LiveWires store akilleshæl. Rekkevidden er oppgitt til 158 km ved bykjøring. På landeveien går det noe mer strøm, og den reelle rekkevidden er kortere mellom ladestoppene. Nå er infrastrukturen under eksplosiv utvikling, og det er normalt ikke vanskelig å finne ladestasjoner, men når du allerede etter en times kjøring må begynne å søke på GPS’en etter steder å lade, vil det prege turen.

Batteriet er på 15,5 kWh og lades med Level-1 kabelen som ligger under salen, eller med en standard Level-3 hurtiglader som finnes på de aller fleste offentlige ladestasjoner. Et tomt batteri lades til 80% på 40 minutter, og til 100% på en time med hurtiglader.

Design

Hvorvidt sykkelen ser bra ut eller ikke er en smakssak. Personlig liker jeg utseendet på sykkelen godt. Det visuelle inntrykket preges av batteriet og motoren, og er svært minimalistisk. I motsetning til det man er vant til fra Harley-Davidson, er det ingen designdetaljer som ikke har en praktisk funksjon. I prinsippet er dette et stort firkantet batteri med en missilformet motor liggende under, og med styre, sete og hjul festet på. Styret er ganske smalt, og kjørestillingen er sportslig, men ikke ekstrem. Den er kort i hekken, og bakhjulet har en lav skjerm som følger hjulet rundt og holder skilt og baklys. Dette gir mye luft under hekken og forsterker det minimalistiske inntrykket. Detaljfinishen er svært høy, og alt er kompakt integrert i hverandre.

Speilene er hentet fra andre H-D modeller, og er korte og pene og passer sykkelen utseendemessig. De er helt klare og vibrasjonsfrie i alle hastigheter, og viser underarmene dine perfekt. Dessverre ser du ikke bakover med dem uten å løfte på armen. Her har design gått foran funksjon.

Bremser og lys

Bremsene er gode, med god følelse og bitt. Jeg kunne ønsket meg en litt smalere og smidigere hendel laget for betjening med to fingre, i stedet for den tradisjonelle H-D hendelen laget for å gripes med hele hånden. Bakbremsen er nesten overflødig. I de vanligste kjøremodusene er motorbremsen så kraftig ved avslag på gassen at bremselysene tennes. Alle lys er LED, og frontlyset er riktig bra. Blinklysene betjenes på Harley’vis med en bryter for venstre blinklys, og en bryter for høyre blinklys. De har en svært velfungerende automatisk funksjon for å slå av blinklys.

Elektronikk

LiveWire har hele sju kjøremoduser hvorav tre som programmeres av føreren selv. De fire forhåndsprogrammerte er sport, road, range og rain. Ytelsene endres ikke, men gassrespons, motorbrems (regenerering av kraft til batteriet) og i hvor stor grad de intelligente førerhjelpemidlene som antispinn og ABS skal gripe inn. Cruise control er en selvfølge, og denne fungerer veldig bra.
Informasjonspanelet er en moderne TFT skjerm med touch funksjonalitet. Den er lettlest og smidig, og inneholder den viktigste informasjonen. Fokuset er naturlig nok på batteristatus og rekkevidde. Sykkelen kan kobles mot mobiltelefon via bluetooth og en egen app fra Harley Davidson som gir deg informasjon om status på sykkelen, og dessuten sporing om den skulle bli stjålet.

Hvorfor kjøpe?

LiveWire er en kul motorsykkel som er morsom å kjøre. I bytrafikk er den perfekt, og den får mye positiv oppmerksomhet overalt hvor den parkeres. Jeg pratet mye med nysgjerrige forbipasserende. Rekkevidden er dog en utfordring om du vil ha noe mer enn en ren pendlersykkel eller til-og-fra-byen-sykkel. Prisen er rundt 320 000,-. Om det er en ok pris får den enkelte selv vurdere. Med min motorsykkelbruk vil ikke LiveWire kunne være eneste sykkel, men hadde jeg hatt en i garasjen som sykkel nr 2, er jeg helt sikker på at den hadde blitt mye brukt.

Long way up

Som en oppfølger til de to tidligere TV-seriene Long Way Round og Long Way Down ville skuespillerne Ewan McGregor og Charley Boorman i 2019 kjøre Amerika på langs fra Ushuaia sør i Argentina og hele veien opp til Los Angeles – The Long Way Up. Denne gangen ville de gjøre det med elektriske motorsykler og Harley-Davidson stilte med to touring-modifiserte LiveWire. Høyere styre, lenger fjæring , vindskjerm og bagasje-rack var blant modifiseringene. Det ble en del ladeproblematikk, men turen ble fullført. Serien viser både fordeler og ulemper med el-sykler, men viser også potensialet i syklene fra Harley-Davidson. Serien kan du se på Apple TV+, og traileren under her.

Finn ut mer om LiveWire, tekniske data og annet her.

Foto: Kenneth Nordahl-Pedersen og Heidi Haakenstad